Skam - sjelens fengsel

Så kommer følelsen av at jeg har gjort noe galt uten at jeg vet hva det er, følelsen av skam. Jeg står midt i en mengde mennesker på en helt vanlig lørdag. Disse menneskene vet det, de vet hva jeg har gjort galt og nå er de her for å gi dommen: ”At jeg er et skammelig menneske”. Jeg har gjort noe flaut, men jeg vet ikke hva. Angsten tar et godt tak rundt hjertet og presser til.

Jeg husker det som om det skulle vært i går og minnene er vonde. Jeg vil egentlig ikke dele det med noen fordi da kommer dommen fra deg som leser dette, men jeg deler fordi jeg VET at jeg ikke er alene. Jeg vet at skam stopper så mange mennesker fra å leve det livet de er ment for å leve. Et liv hvor hverdagen er glad og lett, jobben gir mening og er inspirerende og familien er en kilde til trygghet og latter. Så jeg deler min skam for å åpne opp for å snakke mer om vanskelige og trange følelser. De forsvinner ikke selv om vi ikke snakker om dem - de setter seg bare dypere. 

"Det var den gangen på videregående da noen hadde tatt badedrakten min fra svømminga og hengt på tavla i gangen hvor alle kunne se den. Det var en gammel og utslitt badedrakt. Jeg var 16 og bodde på hybel. Jeg måtte klare meg selv så jeg prioriterte ikke å kjøpe ny badedrakt. Jeg fikk ingen økonomisk støtte hjemme og hadde heller ikke lært så mye smart om penger. Skammen veltet opp i meg, tårene presset på og jeg følte meg enda mer alene, enda mer fylt med angst.

Eller alle de gangene jeg drakk for mye, blacket ut og ikke visste hva jeg hadde gjort eller hva som hadde skjedd. Jeg drakk fordi jeg trodde ikke at det var noe alternativ. Jeg ville være en del av noe og alkohol ble et samlingspunkt. Alle vennene mine drakk så da drakk jeg også. Jeg hadde vokst opp med mye drikking så i min verden var dette måten å leve livet på...

Eller de gangene jeg snakket om spiritualitet, om engler, intuisjon, visjoner, om planter og dyr som snakker og om følelser. Hver gang så var det noen der klar for å sette meg på plass, realitetsorientere meg. Til slutt skammet jeg meg over å ha slike tanker. Jeg var rar. Jeg skammet meg over meg selv. Denne følelsen begrenset meg, den gjorde meg liten og sliten."

Skam var tvangstrøya som holdt meg på plass - på en liten og trang plass. Så trang at jeg ikke kunne puste for da så de meg. "Rovdyrene" som jaktet meg dag ut og dag inn de så meg om jeg pustet. Aldri var det fred å få. 

En liten dose skam er bra. Det er det som får deg til å si unnskyld når du kjenner det i magen at du sa eller gjorde noe mindre lurt. Men for meg ble skam en tvangstrøye som begrenset meg. Verden skrumpet, den ble mindre, det ble færre muligheter og med årene ble jeg mer og mer innadvent. Skam ble et fengsel jeg selv hadde valgt - selv om det var andre som satt meg der.  Ordene som herjet i hodet mitt var ”Du skammelige menneske. Skam deg, skam deg sånn at du aldri kommer deg løs.”

Sannelig jeg sier deg - dette er ikke meg lenger. Før jeg skjønte helt at jeg hadde et valg så var jeg ulykkelig i et voldelig forhold, hadde en jobb som mange hadde gitt livet sitt for å ha, men jeg mistrivdes og jeg hadde et grenseløst pengeforbruk. Alt en konsekvens av at jeg tillot meg selv å være fengslet av skam. Skam, en vond og vanskelig følelse å møte.

Jeg brøt med familie, venner forsvant, jeg endte det voldelig forhold og jeg mistet jobben, og det ble bare begynnelsen. Jeg dedikerte meg til en indre reise som innebar en total endring i tanker, kosthold, vaner og nye aktiviteter. I denne verden kunne jeg snakke om engler, dyr og blomster som snakker og om følelser. 

Slemskapens frø ble sådd av noen utenfor meg, familien og samfunnet. Det var noen der før meg som ble født med skam og ga den videre. Det ble skam fra en annen mot seg selv, og så mot meg. På et helt annet plan så valgte jeg å erfare skammen i dette livet så intenst og altoverskyggende for å lære mer om lyset som bor i meg. 

Etter mange lange vonde år tok jeg et valg. Dette er ikke meg, andre skal ikke få bestemme over mitt liv. Intuisjonen braket gjennom alt tankestøy og inspirerte meg til å gå min egen vei. Prisen var høy, men gavene er desto mer magisk. Alt jeg har lært har mer verdi enn jeg noen gang kunne forestille meg. Skammen har vist meg hvordan jeg kan heale livet mitt og inspirere andre på veien. Selv om jeg ikke har kontakt med mesteparten av familien så vet jeg at alt det jeg har gjort av åndelig arbeid har healet 7 generasjoner bakover i tid og 7 generasjoner fremover i tid. 

Vi må snakke om dette og forstå at skam er bare en mur som stenger kjærligheten til deg selv ute, den stenger av hjertet ditt, din intuisjon og låser deg inne. Ikke la noen andre låse deg inne. Bær alle nøklene selv. Styrk din intuisjon og hel dine sår slik at du kan manifestere det livet du drømmer om. 

Vil du vite hvordan du kan komme deg videre i ditt liv? Skape det livet du drømmer om og lengter etter? Book en uforpliktende 1-1 samtale med Lill for å finne din vei ut av smerten og inn i glede. Transformer dine traumer og lev din livsmisjon: